mandag 10. desember 2012

Kjære kropp, jeg slår opp!!

Mange ganger får jeg slengt i trynet at jeg må ut for å røre litt på meg.
Jeg kan få slike kommentarer slengt i trynet mitt opptil flere ganger om dagen.

"Kanskje du skal ut å gå deg en tur?"
"Må ikke spise godteri nå nei .. "
"Du hadde hatt godt av å vært ute å rørt deg litt.."
"Du må ta med deg hunden på en luftetur.. kan gå dit og dit og dit.."
"Kan ikke du bare gå ut og jogge deg en tur??"

Dette begynner jeg å bli dritt lei av!

En dag her, fikk jeg slengt i trynet "Du begynner å bli tynn i ansiktet, du ligner ikke på deg selv"

Hva skal jeg gjøre med dette da? Her sitter jeg og hater kroppen min over alt!
Jeg er så ufornøyd med kroppen min at jeg blir rett og slett kvalm.

Shopping er noe av det værste jeg vet, akkurat fordi jeg hater kroppen min!
Jeg finner aldri klær som passer meg.
Og om det er i en størrelse som jeg trenger, så ser det helt feil ut. Jeg blir så irritert, frustrert og lei meg på en gang! Hele verden går under. Å prøve klær i et trangt prøverom, med speilrundt meg er det værste jeg vet! Ikke nok med at det er trangt fra før, men det blir ikke akkurat bedre når jeg kommer inn i det trange rommet.

(bilde av meg, 23.juli.2008)

 Å se meg selv i speilet med klær jeg virkelig vil ha, som overhode ikke ser bra ut på meg får meg nesten til å gråte. Om morgenen når jeg skal finne klær jeg skal ha på meg den dagen, så er det ofte at jeg begynner å grine fordi jeg finner absolutt ingenting som passer meg lenger.
Jeg ender ofte opp med joggebukse og en storgenser. Kun fordi jeg hater kroppen min.

Jeg har utrolig mye klær. Klær jeg har kjøpt selv og klær jeg har arvet av andre.
Og det er utrolig mye fint. Nesten bare fine klær.
Men det er også utrolig mye av det som ikke passer på kroppen min, utrolig mye av det som ikke passer meg.

For noen uker siden ble jeg endelig ferdig med skappelgenseren min som jeg strikket.
Jeg har ikke brukt den én dag enda.. Kun fordi den er stygg på meg. Jeg føler meg som en oppblåst gris der hvor jeg står med genseren. Titter meg i speilet. Jeg har mest lyst til å gråte, bare legge meg ned for å dø. Jeg er så misfornøyd og lei at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

(Dette er vel fra en klassetur i 8.klasse, eller 9.klasse..husker ikke helt..)



Det er utrolig mange som sier : "Det er jo bare å begynne å trene..!" MEN slik er det ikke hos meg.
Hvordan skal jeg få trent når jeg har en utrolig aktiv treåring, går skole, jobber og har en samboer som ikke har vett til å være hjemme. Enten så er han på jobb, eller så er han en eller annen plass.
Og ja, jeg skal overhode ikke legge all skylden på han. Men jeg får jo ikke trent når det er slik.

(Meg og Jon Arne i 2007 eller 2008...)


Akkurat nå er jeg så lei at jeg orker ingenting lenger, energien er på bunn.
Når jeg kommer hjem fra skole/jobb er jeg så sliten at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Og da blir sofaen fort min bestevenn. Jeg kan sitte der i en evighet, legger meg sjelden før midtnatt.

En annen ting jeg har fått hørt i det siste; "Du er jo så tynn.." "du må jo ha gått ned i vekt.. "
Nei, jeg har ikke gjort det. Og nei, jeg er ikke tynn!
Jeg føler meg så fæl. Magen disser over buksekanten uansett om jeg har på dongeri eller joggebukse.
Uansett hvilken genser jeg har på meg, så er magen min der. En diger klump med masse fett!

(Meg og mormor på konfirmasjonsdagen min.. Sorry mormor, du må bare si ifra om jeg skal fjærne dette bildet)



Da jeg gikk gravid med Ragne la jeg på meg 25(!) kg! Det er 25kg for mye.
Jeg gikk ifra 45kg til 70kg på noen måneder. Dette gjorde sikkert noe meg med.
Det har i allefall gjort noe med meg i ettertid.

Det er ofte at jeg sitter å ser på gamle bilder av meg selv, og savner den tiden.
Den tiden da jeg var slank. Og ja, jeg må ærlig innrømme at jeg fikk utrolig mange kommentarer da jeg var 45kg også, men jeg var mer fornøyd med meg selv da, enn hva jeg er nå.


Akkurat nå så er jeg litt usikker på hva jeg skal si, jeg vet bare at dette gidder jeg snart ikke mer!
Noe må skje snart. Uansett hva det er, jeg må bli glad i meg selv og kroppen min. Men hvordan?
Hvordan skal jeg gjøre dette når det ikke går min vei? Akkurat nå har jeg ca null tro på meg og kroppen min. Jeg kan jo ikke akkurat sulte meg i en måned heller.. Jeg er alt for glad i mat! (been there, done that..)

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal skrive nå. Tror kanskje jeg er ferdig med den lille utblåsningen min. I allefall for denne gang. Men dere skal vite at det var utrolig godt å få det ut.
Å skrive ned alt dette. Jeg har sikkert kunne skrivet mye mer også, men det holder for i kveld!

Q : Har du et bra forhold til kroppen din??







3 kommentarer:

  1. Jeg tror de fleste har det sånn... Jeg har værtfall det :) Dog kanskje andre veien... Eller at ting ikke er proposjonelt :) Men jeg har på sett og vis bare latt det være :) Jeg har brukt nok år av livet mitt på å hate kroppen jeg bor i, og å skjule den i joggebukser. Jeg fant ut at skal jeg klage, så skal jeg ha en grunn til det, og det hadde jeg jo ikke, siden jeg verken trente for å bygge muskler eller spiste vettig for fem øre. Ergo så spiste jeg bedre til jeg gikk opp nok kilo til at jeg ble "ok", for så å foretrekke å spise det jeg ville igjen. Man kan ikke få alt her i verden, fin kropp, spise godt, og å slippe og trene. Jeg får velge to av tre, spise godt og å slippe og trene, så får det heller være med det :) Blir kroppen det jeg fokuserer på, så må jeg eliminere en eller begge av de andre faktorene :)
    Heldigvis har jeg lært meg å leve med den kroppen jeg har, tross i tynne legger og lange ben. Jeg foretrekker ikke nødvendigvis den formen jeg har, men jeg godtar at jeg har den :)
    Håper du finner ut av det :) Kan jo være noe kan gjøres med kostholdet både for formen og energiens skyld, uten at jeg vet hva du spiser, såklart :)

    SvarSlett
  2. Kjære søteste duu...først og fremst ønsker jeg du skal tenke på alt det du har fått til...en flott datter...skoleplass som passer deg...en framtid..vekten din er det siste du burde fokusere på. 45 kg er også veldig lite...jeg ser deg hver dag og syns du ser sabla godt ut. Sunn, frisk, flink på skola og mamma!!! Man kan som hu Linda sier ikke få alt tvert...ei stund til vil det være hektisk...det sier seg selv når du er kombi-mamma...det er et valg du selv foretok deg, et lurt valg...men du valgt det selv og da tar du konsekvensen av det og står på og tar resten til den tid som kommer...det kommer en tid hvor det blir mer tid til å tenke på deg, men inntil da er du heltid mamma og student. Det beste rådet jeg kan gi deg er å slippa taket i det som var..du er ikke sm du var da..du blir det ikke heller...og du skal ikke hige etter det heller...da var du ikke i stand til det du er nå! :-) NÅ skal du sjekke etter hva som er viktigst, skole, jenta di eller litt mageflesk? DET har de fleste...det har de fleste som har født...som ikke har tid å trene...det blir tid en gang snart...inntil da husk på hva som er viktigst....og skjønhet er ikke det man ser utvendig...du er skjønn som jeg ser deg...som mange andre ser deg. DU skal akseptere din kropp nå...den er slik nå...OG du er skjønn som du er. Livet er mer enn kropp..det er sjel også. Ikke gå i den fellen som så mange jenter gjør at de fokuserer feil..tenk på alt det gode i livet ditt. IKKE snu det feil vei. DU er en dyktig student med et mål om framtiden....en dyktig mamma..god venninne....god datter....hold fast i det..så kjem resten..IKKE bruk tid og energi på å kikke bakover...det er IKKE dit du skal:-))) Lotsa love, Miss B

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar til meg og jeg blir kjempe glad! <3